I over 50 år har den profittorienterte  slankeindustrien  prøvd å slanke den norske befolkningen. Til tross for dette, har prosentandelen av mennesker med en KMI på over 30, steget betraktelig. Offentlige kostholdsråd ser heller ikke ut til å snu den negative trenden i økningen av fedmerammede i Norge. De fleste eksisterende tilbud om kurs, medisiner og trening  som kan  bidra til vektreduksjon og en bedre helse,  har en økonomisk kostnad.  Mange overvektige har ikke har råd til slike tilbud. I tillegg gir ikke tilbudene  den støtten og langtidsoppfølgingen som ofte trengs for å stabilisere en lavere vekt, etter vektnedgang.

​​​

Fedmekategorien  starter når BMI/KMI kommer over 30. I denne forbindelse utelukker det folk  som har så høy BMI/KMI grunnet stor muskelmasse eller graviditet. Fedme er ikke bare en kronisk og progressiv sykdom, men en vanskelig diagnose som kan påvirke mennesker på mange negative måter: fysisk, psykisk, emosjonelt og relasjonelt. Fedme er også et voksende folkehelseproblem  som det offentlige tar for lite ansvar for. Folkehelseundersøkelser viser at ca. 16-17% av Norges befolkning har fedme, og statistikken er stadig økende. Undersøkelser viser også  at fedme og overvekt hos barn og ungdom øker i et urovekkende tempo. Disse barna og unge trenger gode tilpassede tilbud og støtte. Foresatte til barn med fedme kan også ha behov for god og faglig forankret veiledning.

​​

Skal vi som er engasjert og vil avhjelpe noe med denne store folkehelseutfordringen, kreves det kvalifiserte ansatte og faglig forankrede tilbud. Dette for å motvirke alle typer spiseforstyrelser, ytterligere skam- og skyldfølelser,  utvikling av fedmerelaterte diagnoser, fysiske og psykiske belastning skader. Det forutsetter at det offentlige er villige til å gi tilskudd til et slikt tilbud for denne sårbare og utsatte gruppen. 

​

Fedmens utbredelse påvirker ikke bare det enkelte individet,  men får mange ulike uheldige ringvirkninger for hele velferdssamfunnet vårt. 

​

Forskningen tyder på at personer med høyere utdannelse har langt lavere gjennomsnittlig KMI/BMI enn personer med lavere utdannelse og inntektsnivå. Denne sosioøkonomiske forskjellen vil ikke bare medføre større økonomiske forskjeller,  men enda større gap mellom klasseskillene i helseutfordringer.  

 

​Karbohydratrik mat og ultraprosesserte- og usunne matvarer er ofte billigere enn de matvarene som blir anbefalt i de offentlige kostholdsrådene. Usunn mat mangler ofte viktige næringsstoffer, som kan lede til rask  sultfølelse igjen. Om vi tillater at en større andel av befolkingen får nedgang i kjøpekraft, kan det gi en økning i antall mennesker som utvikler fedme.  ​

​

Fedme kan utvikles  som barn, voksne eller eldre, Hele problematikken kan bli stadig mer kritisk og mer økonomisk krevende for samfunnet. SORFO vil være et  kostnadseffektivt tiltak som tetter et hull i de offentlige tilbudene . For hvert menneske som får et lettere liv gjennom det støttende felleskapet på SORFO vil det kunne få en besparende effekt for samfunnet.