I over 50 år har den profittorienterte  slankeindustrien  prøvd å slanke den norske befolkningen. Til tross for dette, har prosentandelen av mennesker med en KMI på over 30, steget betraktelig. Offentlige kostholdsråd ser heller ikke ut til å snu den negative trenden i økningen av fedmerammede i Norge. De fleste eksisterende tilbud om hjelp, medisiner og trening  som kan være med å bidra til vektreduksjon og bedre helse har en økonomisk kostnad,  for den enkelte.  Mange overvektige har ikke har råd til slike tilbud. I tillegg gir tilbudene sjelden den støtten og langtidsoppfølgingen som ofte trengs for å innføre varige livsstilsendringer og stabilisere en lavere vekt.

​​​

Fedmekategorien  starter når BMI/KMI kommer over 30. Fedme er ikke bare en kronisk og progressiv sykdom. men en vanskelig diagnose som kan påvirke mennesker på mange negative måter, både fysisk, psykisk, emosjonelt og relasjonelt. I tillegg fedme et voksende helseproblem  som politikere  og det offentlige tar lite ansvar for, før det utvikles andre fedmerelaterte diagnoser. I følge folkehelseundersøkelser er det ca. 16-17% av Norges befolkning som har fedme, og statestikken er stadig økende,  Nylige undersøkelser viser også  at fedme og overvekt hos barn og ungdom øker i et urovekkende tempo. Alle disse barna og unge trenger gode tilpassede tilbud og støtte. Foresatte vil også trenge mye god veiledning.

​​

Til alt dette arbeidet kreves det særdeles kvalifiserte ansatte, som også skal forebygge alle typer spiseforstyrelser, skamfølelser og  andre diagnoser og belastninger.   

​​​

Fedmeepidemiens utbredelse påvirker ikke bare individet negativet,  men får mange ulike uheldige ringvirkninger i hele samfunnet. 

​

En av faktorene som kan bidra til en generell vektøkning i befolkningen er privat økonomien. Billig, karbohydratrik mat er gjerne mettende, men mangler ofte viktige næringsstoffer, som kan lede til overspising og feilernæring. Fedme er også koblet til sosioøkonomiske og kunnskapsrelaterte forutsetninger. Forskningen tyder på at personer med høyere utdannelse har lavere gjennomsnittlig KMI/BMI enn personer med lavere utdannelse. De med høyere inntekt kan i større grad betale for treningstilbud, fritidsaktiviteter,  kjøpe dyrere og sunnere matvarer, gå på dyre slankemedisiner og slankekurs.  Dette betyr at hvis en større andel av befolkingen får nedgang i kjøpekraft kan det gi en økning i antall mennesker som utvikler fedme.  SORFO  gir tilbud om gratis trening, kunnskap om ernæring  i et støttende felleskap for de som ønsker vektnedgang, uansett inntektsnivå. 

​​

Fedmeepidemien vokser for hvert år og med Norges eldrebølge vil problematikken bli stadig mer kritisk og mer økonomisk krevende for samfunnet. SORFO vil være kostnadseffektivt for samfunnet. For hvert menneske som får et lettere liv på flere måter, vil det kunne bidra til å lette våre felles kostnader problemer.